Huggormen er den eneste giftige slangen vi har i Norge. Huggormen kommer ut av vinterdvalen allerede i februar-mars i visse deler av landet. Solfylte og åpne områder på lyng- og gresskledde flater er ofte tiltrekkende steder for huggormen, det samme er myrer, fuktig enger og steinrøyser hvor de lett kan gjemme seg og hvor de har tilgang på byttedyr. Solvarme veier, steiner og stubber er heller ikke sjeldne steder å støte på en huggorm. De fleste huggorm er gråbrune med veldefinerte mørkere sikksakk striper nedover ryggen, men noen kan også være helt svarte.

Huggormen er en sky skapning, men det er ikke rent sjeldent at en nysgjerrig hund blir bitt av huggorm. Huggormen har to 4-5 mm lange gifttenner i overkjeven. Giften lages i spyttkjertler i nakken, og føres til tannspissene via en kanal i overkjeven. Når huggormen biter, kan giften injiseres inn i byttet. Din 4-beinte venn kan bli alvorlig syk av hoggormbitt, men de fleste blir heldigvis friske igjen.

Her kommer litt fakta om hoggormbitt og hva dere som eier kan gjøre for å løse situasjonen på best mulig måte!

 

Fakta om huggormbitt:

Rundt 30% av huggormbittene er «tørre», dvs uten giftinnsprøytning. Tørre bitt er ufarlige og gir heller ikke symptomer hos dyret. Dersom bittet inneholder gift, vil denne begynne å virke etter få minutter til en time, litt avhengig av bittsted og hvor mye gift som er kommet inn. Man vil som oftest se en hevelse i bittområdet, altså en lokal reaksjon. Denne hevelsen er oftest veldig øm. Reaksjonen kan utvikle seg over mange timer og bli svært store. Dersom ikke symptomer er synlige i løpet av et par timer etter bittet, antas det å ha vært «tørt». Giften virker bl.a inn på immunforsvaret ved at man får en allergisk reaksjon med histaminfrigjøring, den påvirker blod- og muskelsystemet og fører til smerter, hevelser, sår, misfarging i huden og andre akutte forgiftnings- og sjokksymptomer. Giften kan også føre til nyreskader som ses noe senere i forløpet. Det er ofte vanskelig å se bittstedet (to punktformede prikker med ca 1 cm avstand) på dyr pga pelsen. Hunder blir som regel bitt i snuten eller i et bein, og det er oftest her man ser hevelser.

 

Førstehjelp ved huggormbitt:

Det har tidligere blitt brukt prednisolon/ormetabletter som eier har hatt med seg i et hylster på halsbåndet til hunden, og som har blitt gitt derom eier observerer at hunden er blitt bitt. Dette er er ikke en fullstendig behandling ved huggormbitt, men kan dempe betennelsesreaksjonen noe dersom det er langt til veterinær. Det viktigste er å komme seg til veterinær så fort som mulig og holde hunden mest mulig i ro, slik at giften ikke fordeles så raskt rundt i kroppen.

 

Veterinæren vil ta en grundig klinisk undersøkelse, legge hunden/katten på intravenøs væskebehandling, både som en støttebehandling til dyret generelt, men også for å hjelpe nyrer og andre indre organer mot giftstoffene. Det kan være aktuelt å ta ut en blodprøve for hematologi og kjemi (lever- og nyreverdier). I enkelte alvorlige tilfeller kan det være aktuelt å gi en motgift mot giftstoffet. Denne motgiften er laget av hesteblod og kan gi en allergisk reaksjon i seg selv, og må derfor vurderes individuelt. Dersom hunden er veldig smertepåvirket gis det smertestillende behandlig, i tillegg kan antibiotika brukes i enkelte tilfeller. Hunden/katten tas inn til kontroll etter ca 2 uker for kontrollblodprøver. Da undersøkes urinprøve og blodprøve mtp. nyreverdier samt andre avvik. Det er viktig å holde dyret i ro i 14 dager etter bittet, og det kan ha nedsatt ytelse og kondisjon i lang tid, gjerne flere måneder.