Riktig fôring av jakthunder

JakthundJakten nærmer seg nå med stormskritt og det forventes at våre firbeinte jaktkamerater presterer. Mange forhold påvirker jaktprestasjonene, men det er viktig at vi som eiere legger mest mulig til rette, både med tanke på riktig trening og riktig fôring. Brukshunder og sportshunder med et høyt aktivitetsnivå forbruker mer energi, og det aktuelle behovet for hver enkelt hund varierer med treningstilstand, omgivelsestemperatur, terreng m.m. Jakthunder skal utføre en betydelig fysisk aktivitet under jakt og trening er minst like viktig som riktig fôring.

Næringsbehovet dekkes av disse næringsstoffene:

  • Proteiner: Proteiner er satt sammen av aminosyrer som er byggesteiner for ulike vev og kjemiske forbindelser i kroppen. Behovet for protein er egentlig behovet for aminosyrer. Aminosyrene deles i essensielle og ikke essensielle, hvor de essensielle aminosyrene må tilføres gjennom fôret.  En arbeidende muskel trenger energi, ikke protein. Protein er dårlig egnet som energikilde, og ved overfôring med protein virker dette negativt på yteevnen, pga belastning på nyrer og lever. Protein sikrer god smakelighet av fôret, men man skal ikke øke andelen av protein i fôrrasjonen til aktive hunder. Det er viktig å merke seg at hunder i vekst har et mye større behov for proteiner enn voksne hunder.  Behovet for proteiner hos voksne hunder er 8 % av et tørrfôr på 16700 kJ. De fleste tørrfôr har proteinnivåer langt over dette for å sikre tilfredsstillende tilførsel.

 

  • Fett og fettsyrer: Fett er en god energikilde, og også en viktig smaksfremmer. Fettet tilfører også essensielle fettsyrer. Umettede fettsyrer, Omega-6 og Omega-3 er essensielle for hunden. Disse er nødvendige for dannelsen av blant annet signalstoffer i immunforsvaret. Fettsyrene er også med på å bygge opp membraner, og gir blant annet røde blodceller større formbarhet og elastisitet. Mangel på flerumettede fettsyrer gir seg først og fremst utslag i et tørt og bustete hårlag, kløe, hudfortykkelser og sår. Planteoljer er gode kilder for omega-6 fettsyrer, mens tran, fiskeolje eller fet fisk er de beste kilder for omega-3 fettsyrer. Behovet hos voksne hunder er bestemt til 4 % av et tørrfôr på 16700kJ.  Disse nivåene er lave, og som regel vil fettnivået være noe høyere. Fett bør ikke utgjøre mer enn 33 % av et tørrfôr.

 

  • Karbohydrater: Hunden har ikke behov for karbohydrater i fôret, men i form av stivelse utnyttes de godt hvis de varmebehandles slik som i form av tørrfôr.  Korn er blant annet rik på stivelse, som består av lange kjeder med glukose.  Glukosen frigjøres under fordøyelsen, og er en energikilde for ulike vev i kroppen.  Hunder er i stand til stand til å omdanne aminosyrer til glukose på en effektiv måte, slik at de ikke trenger tilførsel av karbohydrater. Drektige eller lakterende tisper kan ha behov for ekstra tilførsel av karbohydrater. En annen gruppe karbohydrater er ulike typer fiber som ofte tilsettes tørrfôret til hund. Ca 1-2 % av fôrets tørrstoff bør være fiber eller trevler. Fiber er viktig for å regulere fôrpassasjen i tykktarmen. Et fiberinnhold over 5 % bør unngås fordi fordøyeligheten av fôret avtar og mengden avføring øker betraktelig. Tørrfôr inneholder som regel 40-60 % karbohydrater.

 

  • Vitaminer og mineraler: De fettløselige vitaminene A, D, E og K blir tilført organismen og absorbert sammen med fett. Fettløselige vitaminer kan lagres i lever og fett slik at en kortvarig mangel ikke medfører noe problem. Derimot kan for store inntak av vitaminene A og D føre til forgiftninger. De vannløselige vitaminene (B-vitaminer) virker i stor grad som hjelpeenzymer i stoffomsetningen. Kroppen har liten evne til å lagre disse vitaminene, og inntak over behovet blir utskilt over nyrene. Foruten innholdet av B-vitaminer i fôret kan hunden nyttiggjøre seg av B-vitaminer som dannes av bakterier i tarmen. Askorbinsyre (vitamin C) blir hos hund, som hos de fleste husdyr, dannet i tilstrekkelig grad i dyret selv.  Essensielle mineraler deles inn i makro- og mikromineraler. Makromineralene som det finnes mest a er kalsium, fosfor og magnesium, fordi de utgjør strukturelementer i skjelett og tenner. Natrium, kalium og klor er nødvendig for syre-base-balanse og osmotisk trykk i ulike væsker i kroppen. Mikromineralene jern, kopper, sink, mangan, jod og selen vil være bestanddeler og aktivatorer av enzymer, inngå i hormoner, vitaminer og andre stoffer, for eksempel hemoglobin i røde blodceller. Det er sjelden mangel på mineraler fordi de finnes i råvarene, og dersom man fôrer hunden på et fullfôr, oppstår det sjelden mangler på disse.

 

  • Vann: Hunden skal alltid ha fri tilgang på friskt vann. Hunden består av 60-65 % vann og dette har mange ulike funksjoner i kroppen, som transport av næringsstoffer og avfallsstoffer, fordøyelse, osmotisk trykk i vevsvæsker og blod, og regulering av kroppstemperatur. Vanligvis drikker hunden 2-4 timer etter at den har spist. Dette vannet erstatter i første rekke det vannet som blir trukket inn i tarmkanalen. Blodvolumet reduseres med 20-30 % i dette tidsrommet, og hvis vann ikke er tilgjengelig, vil urinkonsentrasjonen bli for høy med disposisjon for dannelse av urinstein. Dette er spesielt aktuelt ved fôring med tørrfôr. Varme vil øke vannbehovet fordi hunden avkjøler kroppen ved at vann fordamper på tunga og gjennom potene, og ikke gjennom svetting slik som oss mennesker.

 

Trening er også viktig: 

Jakthunder skal utføre en betydelig fysisk aktivitet under jakt, og det er derfor viktig at de trenes for dette i god tid før jakta starter. Et vanlig problem for jakthundeiere er at hunden har for liten trening i forhold til den fysiske utfordring den møter ved å jakte 7-8 timer pr dag. For en dårlig trent hund, vil det som regel føre til utmattelse eller skader som gjør at den ikke kan brukes i mer enn noen få dager. En godt trent jakthund fungerer optimalt i 3-4 timer pr dag. En fuglehund løper 5-20 km pr time, avhengig av terreng og føreforhold. I lett terreng kan distansen derfor komme opp i 160 km pr dag. For at hunden skal fungere godt i flere dager, må den derfor være svært godt trent. De fysiologiske forandringene som gir høy ytelse vil være økt muskelmasse, større beintetthet, økt oksygenopptak, bedre hjertefunksjon, bedre blodsirkulasjon og bedre utnyttelse av energi til muskelarbeid.

Hunder har i utgangspunktet et svært høyt oksygenopptak i forhold til oss mennester, med et opptak som er 2-3 ganger høyere.  Jakthunder er designet for å løpe lengre distanser i forholdsvis lav fart, det vil si 30-40 % av maksimal kapasitet. Ved så lav intensitet vil fett være hovedenergikilden og utgjøre omkring 80 % av energiforbruket. Hunder har dessuten muskelfibre som utnytter fett som energikilde svært godt. Resten av energiforbruket vil fordele seg på omkring 12 % fra glukose og 8 % fra protein. Det som skjer når hunden blir utmattet under løp vil være at glukosetilførselen begynner å ta slutt. Dette vil skje raskere ved å bruke mye karbohydrater i fôret enn ved å bruke mye fett.

 

Fôring og måltider: 

Full effekt og utnyttelse av et fôr med et høyt energiinnhold oppnås best når hunden trenes og får dette fôret også en tid før jakta begynner. Man bør ikke regne med at et fôr med høyt fettinnhold fører til at hunden umiddelbart øker utholdenheten, da manglende trening vil være mer avgjørende. Det kan derfor være lurt å holde seg til det fôret man bruker hjemme og bare øke mengden noe eller tilsette en fettkilde. En hund som jakter 3 timer hver dag vil øke energiforbruket 2-3 ganger vedlikeholdsbehovet.  Hvis den skal brukes mer er det lurt å bruke et høyenergifôr for å redusere fôrmengden hunden skal spise. Det kan også være gunstig å gi fôr sammen med vann for å sikre at hunden får i seg nok væske. Etter endt aktivitet bør hunden fôres innen en halv time for å starte påfylling av næringsstoffer. Et måltid rett etter fysisk aktivitet vil snu stoffskifteprosessen fra nedbrytning til oppbygging.

Hundefôr kan man kjøpe både som våtfôr og tørrfôr. Dette er fullfôr som kan brukes som eneste fôr til hund. Fordeler med tørrfôr fremfor våtfôr er de meget gode bruksegenskapene og forholdsvis lav pris i forhold til våtfôrene. I tillegg er fôring med tørrfôr viktig for tannhelse og forebygging av tannstein.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål rundt fôring og valg av type fôr til din hund!